18 år

Jeg føler det egentlig var på tide og fikse meg en liten "dagbok" eller hva jeg skal kalle dette. Jeg trenger noe å få ut følelsene mine, meningene mine og rett og slett alt bare. Har så masse og fortelle til alle eller generelt meg selv ved å få det ut her. Men jeg begynner og merke når tiden fyker av gårde så blir man redd for å bli gammel eller hvordan fremtiden vår eller min er. Tankene som bare surrer rundt fordi du ikke klarer å tenke på èn ting. Nå har jeg jo bodd for meg selv i 2år, dette er mitt 3 år jeg går på skole og bor alene, personlig så kunne jeg aldri gjort dette om jeg ikke ble tving av mamma. Jeg er henne evig takknemlig for at hun klarte å overtale meg. Jeg fant allerede ut når jeg begynte i 10 klasse at jeg lever av og besøke nye plasser, utforskre plasser. Jeg har arvet mammas sine "egenskaper" har drømt om å reise til Australia eller Africa i 1 år og jobbe med dyr, mennesker. Det beste av alt er at jeg vet jeg skal gjøre det, det er drømmen min. Når jeg er ferdig her på skolen, så skal jeg reise vekk et helt år, jeg gleder meg så. Gjøre noe godt for andre er noe som gjør meg så glad innvendig, følelsen du får av å hjelpe andre uansett om det er dyr eller mennesker. 

Jeg synes det er så viktig og tenke på andre også, ikke bare seg selv hele tiden. Alle er ikke like heldige som oss, vi er faen så heldige. Verden er urettferdig, utrolig nok. Men slik er det bare, derfor har jeg valgt og sette meg inn i det og reise ned å hjelpe, arbeide der og høre dems historie. Jeg har alltid vært for opptatt av andre fordi jeg klarer ikke å ta vare ordentlig på meg selv før jeg ser at jeg har gjort noe godt for andre. Jeg har planlagt med min bestevenninne Celina og reise ned, vi har planlagt dette ganske lenge og er ganske bestemte på dette. Så kjenner jeg henne rett så vet jeg at hun klarer å gjøre dette og få meg med. For å reise i utlandet i et helt år, det er tøft. Jeg vet jeg vil få et nytt syn på verden vi lever i idag og hvordan det egentlig er ute i verden. Jeg vil tenke annderledes, men det er noe jeg selv ønsker. Jeg vil ha motet til å klare å gjøre dette og kjempe for noe. Det er så viktig for meg. 

Jeg tenker, jeg er bare 18 år, snart 19. Jeg har enda ikke sett mye av denne verden, eller opplevd nok til å uttale meg på hvordan jeg vil være, hvor jeg vil bo, hva jeg vil bli. Men en ting er sikkert. Jeg vil hjelpe, jeg vil gjøre noe godt. jeg vil jobbe med mennesker. Kanskje jeg plutselig finner ut at jeg vil bo i Australia, Africa, Sydney? hvem vet. derfor mener jeg at det er viktig og finne seg selv, reise og utforskre verden. 

Jeg merker selv bare av bo alene, faen det er hardt. Jeg savner familien min rundt meg, mamma som lager mat. Men jeg vil bli selvstendig på meg selv. Jeg vil lære, jeg vil lære og lage mat, vaske klær og komme meg frem og tilbake fra skolen. Men med engang jeg kommer inn døren min hjemme og setter meg i sofaen, så er verden stille rundt meg. Ensomhet. Jeg tenker aldri for mye, jeg er ganske stille og setter meg og gjør lekser, lager mat, rydder, vasker og rett på serie når jeg er ferdig. Jeg merker det, jeg begynner og bli voksen. Men faen det er skummelt, hvordan du kommer til å bli når du blir voksen, vil jeg bli selvstendig, klare å jobbe hele tiden, får jeg tid til venninner når jeg er voksen og har fast jobb? vil jeg få meg en familie? det er så mye spørsmål, fremtiden skremmer meg. Men jeg gleder meg til hva den bringer meg. 

 

- LM 




Les mer i arkivet » Oktober 2015


Jente 18 år, fra Kristiansand bosatt i Drammen. Kommer til å blogge om alt som faller meg inn, følelser, meninger.

For kontakt:
din Lisa_mollevold@hotmail.com











hits